F\u00f8rste familietur p\u00e5 fjellet for nerdefamilien. Guttene er kjempeflinke til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 fjelltur. Hvis de vet at det er noe godis med, s\u00e5 begynner maset etter denne godisen ca. fem minutter etter vi har forlatt bilen, men n\u00e5r vi endelig kommer p\u00e5 toppen og de endelig f\u00e5r noe godt i munnen er livet bare herlig og de l\u00f8per rundt og leker som om de ikke har brukt de siste timene p\u00e5 \u00e5 slite seg ut. Vi “voksne” satt oss ned med br\u00f8dskriver og kaffe og brus. Fotografen tok selvf\u00f8lgelig finere bilder enn det jeg klarte \u00e5 f\u00e5 til med mobilen min, men det er allikevel mobilbildene jeg legger til her. Det er kanskje f\u00f8rste bildet av hele nerdefamilien, s\u00e5 det er for meg verdt mer enn flotte naturbilder tatt med ordentlig kamera av noen som virkelig kan fotografi. P\u00e5 tur opp den gamle postveien (til Trondheim) s\u00e5 vi hus fra evigheter siden med masse gress p\u00e5 taket og vi s\u00e5 dyr b\u00e5de med og uten vinger i ulike fasonger. Guttene ble veldig begeistret for enkelte av dyrene og la noen egg ned i et vann i et h\u00e5p om at de skulle klekke og vokse opp til vi kom ned igjen. Vi ble forbig\u00e5tt av mange “proffe” turg\u00e5ere, men det g\u00e5r fint. Som en jeg m\u00f8tte p\u00e5 tur opp Ulriken en gang sa: “Alle som kommer seg opp fjellet b\u00f8r v\u00e6re stolte over \u00e5 ha kommet seg opp av sofaen!” P\u00e5 toppen av Veten hadde vi utsikt lenger enn jeg kan geografi og en fin varde med en bok vi kunne skrive oss inn i.<\/p>\n
<\/p>\n\n\t\t