Det som skulle bli en fin avslappende road trip sammen, ble til et mareritt.<\/p>\n
Vi skulle kj\u00f8re fra Bergen til G\u00f8teborg sammen. Murphy’s law 1<\/span>: Espen fikk tilbud om \u00e5 jobbe i Oslo i to uker fra mandagen etter denne helgen, s\u00e5 vi m\u00e5 kj\u00f8re to biler fra Bergen til Oslo og en bil fra Oslo til G\u00f8teborg, slik at bilen hans st\u00e5r klar til \u00e5 jobbe der. Murphy’s law 2<\/span>: Det tok sin tid \u00e5 kj\u00f8re og da vi kom fram kl 03 p\u00e5 natten og var sv\u00e6rt klar til \u00e5 finne sengen, viste det seg at Espen hadde bestilt rom i juli, ikke til n\u00e5 i mai. Vi m\u00e5tte dermed ut med mer enn rommet kostet i juli i tillegg, bare for \u00e5 ha en plass \u00e5 sove. Morgenen etter insisterte jeg p\u00e5 at vi skulle be dem flytte over dagene fra juli til n\u00e5, slik at vi ikke m\u00e5tte betale enda mer ekstra. Murphy’s law 3<\/span>: Det var ikke mulig, da rommet var non-refundable. Vi pratet med\u00a0Hotels.com, som vi bestilte gjennom og stod i resepsjonen til hotellet samtidig. Hotels.com sa at det var greit for dem, at det var opp til hotellet. Hotellet sa at det var greit for dem, at det var opp til Hotels.com. Vi ba dem prate sammen. De ringte hverandre og fikset opp. Men! Vi m\u00e5tte betale mellomlegget, da rommet fortsatt var dyrere i mai enn i juli.<\/p>\n\n\t\t