• 9 years ago
• Posted in:Fjelltur, Reise
• 0
• Author: Siv Carina
• Tags: hotell, kos, Nice, palme, palmer, slott, sol, sommer, strand

Sykemeldt med beskjed om å holde meg varm og i bevegelse. Tok en snartur til Nice for å slappe av der. Kjøpte boken 1984 for å ha noe å lese, siden Kindle’n er midlertidig ute av drift. Hadde helt glemt hvor effektiv jeg er når jeg reiser alene. Var først på flyet uten å prøve på det engang. Hadde vindusplass. Leste en del i boken, spiste matpakke og så ut vinduet. Vi fløy akkurat over Antibes (der jeg var på språkreise da jeg var 14), slik at jeg så det ut vinduet der jeg satt. Kjente igjen gatene og husene og plassen der det alltid stod gamle menn og kastet kuler (jeg husker ikke hva det spillet het). Fikk nesten sommerfugler i magen da vi nærmet oss å lande. Så ned på palmene og den fine fargen på Middelhavet og fikk tilbake gode minner.

Min kjære hadde kjøpt en nifty liten guidebok til meg før jeg reiste, så jeg skulle være rustet til ankomst. Den boken anbefaler jeg på det sterkeste. Gatelangs Nice heter den. Den hadde ALT jeg trengte på mine fire dager. Jeg tok ut litt penger siden jeg visste at jeg kom til å bli nødt til å betale for hotellet kontant ved ankomst, og slo opp i boken hvilken buss jeg skulle ta for å komme meg til hotellet. Det står at det går to busser, en til togstasjonen og en langs kysten. Hotellet mitt lå ved kysten, dermed valgte jeg den. Bussen kostet €6 og tok ca et kvarter. Jeg visste ikke hva min holdeplass het, men jeg hadde guideboken i hånden og leste på alle gateskilt jeg fant. I tillegg hadde jeg studert google maps en del før jeg dro. Det viste seg å være veldig lurt! Jeg visste hvordan det skulle se ut i området rundt hotellet og det var det som gjorde at jeg så hvor jeg skulle av. Tanken var at holdeplassene var såpass nære hverandre uansett at jeg kunne bare se når jeg fant der hotellet var og så trykke på knappen. Kom uansett ikke til å bli så langt å gå.

Igjen kom min google maps-studering meg til gode når jeg skulle finne inngangen til hotellet, som forøvrig het Hotel Paradis, derav tittelen. Det var ikke det største hotellet i området, men jeg visste nøyaktig hvilken rute jeg skulle ta gjennom parken og hvordan gaten så ut der hotellet lå. Ble sjekket inn av to hyggelige damer – selv om den ene kjeftet på den andre og mente hun var svært uprofesjonell siden hun satte seg ned på en stol når jeg måtte stå – og fikk satt fra meg sekken på rommet. Byttet klær – kan ikke rusle gatelangs på den franske rivieraen i stor tung joggebukse og hettegenser – og gikk ut for å utforske området.

Jeg gikk litt oppover den gaten hotellet lå i og rundet et par kvartaler før jeg uunngåelig ble metaforisk dratt ned mot stranden. Tenkte da at jeg kunne gå langst promenaden og bort til gamlebyen – som forsåvidt startet rett ved der jeg bodde, men fikk en bedre følelse av å gå langs havet et stykke først – og inn til markedet som visstnok var veldig berømt og flott. Jeg fant en vei inn til gamlebyen og så meg rundt, tok til venstre (markedet skulle vise seg å være rett til høyre for meg) og ruslet noen kvartaler i sikk-sakk rundt og tok litt bilder av fine ting jeg så. Gikk blant annet innom en kirke, den var veldig fin. Fant en trapp. Tenkte det var bra trening å gå oppover, så jeg gikk opp trappen. Det var en blindvei og jeg måtte gå ned igjen. Fant en annen trapp, sjekket på kartet at det ikke var en blindvei og gikk oppover. Plutselig var jeg kommet oppe et lite fjell. Slottsparken der slottet i Nice tidligere har vært. Det var herlig stemning der. En piratbursdag med masse små barn. Far og sønn som spiller fotball. Klatrestativ og lekeapparat. En kiosk som selger is og slush – nødvendige ting når man har gått opp i solsteken. Fine trær med fine farger. Ruslet nedover igjen, håpet på å finne en litt ny rute så jeg skulle komme ned i en annen del av gamlebyen og fortsette og lete etter markedet. Gikk og gikk og gikk. Skjønte ikke hvorfor det var så langt ned, det hadde jo ikke vært så langt opp? Begynte å få vondt i bena, til tross for at jeg hadde stoppet og lest i boken min ved ulike intervaller på veien både opp og ned. Følte jeg måtte ha kommet helt i enden av gamlebyen og ble nesten sur da jeg innså at for hvert skritt jeg tar må jeg ta flere skritt tilbake når jeg kommer meg helt ned og finner en vei. Kom ned. Skjønte ingenting. Havnen? Den var jo på andre siden av fjellet? Joda, sant nok, jeg hadde gått rundt hele fjellet og kommet ned nesten der jeg hadde startet. Da var det bare å gå videre rundt, det var faktisk den korteste veien tilbake hjem.

Hadde lest i guideboken om en flott pastarestaurant som jeg tenkte kom til å bli en veldig bra plass å spise middag. Det var et stykke å gå, men jeg tenkte når jeg først var så godt i gang, hvorfor ikke? Tiger! Eller TGR som det heter på Åsane senter. Det er en butikk jeg liker å gå i. La meg se om de har noe annet her enn de har i Norge. Mye det samme, men navnene står like fullt på dansk som de gjør hjemme. Fant en liten matbutikk hvor jeg fikk kjøpt meg et par flasker vann og noen andre nødvendigheter og kom til slutt fram til der restauranten skulle være. “Skulle være” er stikkordene. Der så det ut som det aldri hadde vært noen restaurant. Jeg dobbeltsjekket adressen, joda, jeg var på rett plass, men ingen restaurant. Espen hadde nevnt at det kom til å komme en ny utgave av guideboken nå i mai, så da var vel dette en av de tingene som sikkert ikke står i den nyeste utgaven. Skuffet ruslet jeg hjemover igjen, bankende vondt i begge føttene. Endte med å spise linguini carbonara på turistplassen rett ved hotellet. Tidlig i seng.

Satte på vekkerklokken på mobilen til å ringe kl 06 torsdag morgen. Tok på meg treningsklær og joggesko og løp ut døren. Glemte helt å ta med meg en vannflaske. Jogget langs promenaden og følte meg sprek og flink. Endte joggeturen på markedet, som jeg etter nærmere undersøkelse av kartet hadde funnet ut at var rett ved siden av der jeg gikk inn dagen før. Kjøpte meg et eple og knasket på det på vei hjem.

Til tross for det nydelige været jeg jogget til på starten av dagen, var torsdagen den dagen da det var meldt dårligst vær. Som i Bergen betyr “Hold deg inne!”, men som i Nice betyr litt overskyet. Jeg tenkte at i dag skulle jeg GÅ! Målet var å få skrittelleren min til å koke. Jeg innså at det var et par ting jeg trengte og bestemte meg derfor for å lete etter en “normal” butikk. Som jeg ikke en gang vet selv hva det betyr. De har ikke noe Coop Obs i Nice. Men jeg fant da et kjøpesenter på tre etasjer. Der måtte de vel ha alt hva jeg kunne trenge. Måtte til og med passere bybanen i Nice for å komme dit. Kjøpte meg en pain au chocolat og en mangosmoothie til brunch rundt kl. 10. Det eplet mettet ikke så veldig lenge. Begynte i øverste etasje og jobbet meg nedover. Øverst var det lekebutikker og LEGO™-butikker og enda mer lekebutikker, jeg fant masse jeg fikk lyst å kjøpe til ungene. Det var en hel klesbutikk dedikert til California, der drømte jeg meg bort litt. De hadde Starbucks™ og muffins-stand og mani-/pedibar og alt mulig rart. Minnet nesten om amerikanske kjøpesenter. Jeg forvillet meg inn på en sjokoladebutikk og kjøpte litt bygaver. Skulle kjøpe et par små biter til meg selv og, og spurte damen bak disken som jeg spør alle jeg møter i Frankrike: “Parlez-vous anglais?” Det gjorde hun ikke. Hun var verken den første eller siste jeg møtte på som jeg måtte rote meg gjennom min svært begrensede norsk-fransk ordbok for å prøve å lage setninger til. Den ordboken som er i hodet mitt altså. Jeg lurte på om hun hadde nougat-biter, for det hadde jeg så lyst på. “Vous avez nougat?” Nei, det hadde hun ikke. Begynner å bøye verb i hodet. Å være: Je sius – tu es – il est – nous sommes – vous avez? – ils sont. Hadde jeg nettopp spurt damen om hun var nougat?? Skrekk! Prøver å bøye å ha istedet: J’ai – tu as – il a – nous avons – vous avez – ils ont. Det må være det. Jeg må ha spurt riktig. Hva da er “De (høfligformen av ‘du’) er”? Kom selvfølgelig på senere at det er vous êtes, men huff for en følelse å stå der å tro at jeg har kalt damen for en nougat.  Etter jeg hadde handlet alt jeg trengte å litt til ruslet jeg tilbake i retning hotellet. Møtte på Nice’ versjon av Pacific Blue på bybanesporene på vei hjem.

Til lunch ble det sushi fra Planet Sushi, som var rett rundt hjørnet fra hotellinngangen. Jeg kunne gått innom hotellet og lagt fra meg alt jeg handlet, men så smart var jeg ikke. Tenkte jeg skulle spise på hotellrommet, men etter å ha bestilt innså jeg hvor trist det var. Jeg måtte heller finne meg en fin plass å sitte ute hvor jeg kunne nyte at jeg var i Frankrike. Da kom det dårlige været som jeg ventet på. I form av vind. Det verste jeg så hele dagen, var vind. Det takler jeg. Soyasausen min holdt på å flyge avgårde, men litt triksing og fiksing, så var det løst. Hadde utsikt til å dø for! Hadde kjøpt meg en muffin på kjøpesenteret som jeg kunne nyte til dessert. Av en eller annen grunn falt det meg mer naturlig å spise dessert etter lunch enn etter middag.

Etter lunch gikk jeg innom hotellet for å “lesse av” fra kjøpesenteret. Jeg kunne jo ikke gå en hel dag uten å ha gått opp det lille fjellet, så da ble det fjelltur. Det gikk mye lettere å finne veien både opp og ned. Kom til og med ned på rett side denne gangen. Havnet rett i en liten bakgate med alt mulig slags rare butikker. Kjøpte med litt godis til å ta med hjem og en yoghurt-is, som smakte skikkelig ekkelt. Spiste kremen og bærene. Den lille bakgaten endte opp i motsatt ende av “den skrå parken” – som skiller gamlebyen fra resten av Nice – i forhold til der hotellet mitt var, så jeg tenkte det var en god idé å gå hele den på langs hjem. Det var den flotteste parken. Hadde lett kunne tatt med Espen og ungene og tilbrakt en hel dag i den parken. Det var så mye stilig treverk å klatre på og inni og gjennom og under og rundt at man hadde ikke merket at tiden hadde gått engang. Minstemann hadde kost stumpen av seg i den parken. Til middag hadde jeg egentlig ikke noen planer. Hadde ikke så lyst på mat i det hele tatt. Endte med å kjøpe en pizza med cheesy crust og ta med tilbake til hotellet. Leste i boken og spiste to hele stykker. Da jeg la meg hadde jeg gått over 22 000 skritt. *stolt*

Fredag morgen tvang jeg meg selv til å prøve å sove ut litt. Ga opp rundt kl 08. Da hadde kroppen sovet nok. Helt greit. I dag hadde jeg egentlig ikke noe store planer. Spiste frokost ved markedet. Aner ikke hva jeg spiste, men det var ikke spesielt godt. Jeg visste at det skulle bli bedre vær enn i går og følte for en liten tur på stranden. Ruslet ned og satte meg på steinene. Så på mennesker og fly og hørte på gravemaskinen som tydeligvis flyttet steiner fra havet og opp til stranden. Et lite kroppsløft for stranden før turistsesongen kanskje. Leste en del i boken min og når gravemaskinlydene kom for nærme og jeg ikke lenger klarte å konsentrere meg ruslet jeg mot havnen. Det eneste jeg hadde sett av havnen tidligere var da jeg gikk rundt hele fjellet istedet for rett ned, men det så fint ut, så jeg måtte besøke den delen av byen og. Det var så fint vær at alt så bra ut i solskinnet. Tok litt bilder av fine båter og konkluderte med at når det først var så fint vær som det var så måtte jeg jo opp til fjellhøyden i dag og, og kjøpe den slushen jeg hadde hatt lyst på siden jeg var der oppe første gang. Jeg hadde allerede kommet ned fra fjellet på denne siden så det måtte da være mulig å gå opp her også. Mange trapper senere og jeg var på toppen. Kjøpte meg en cola- og sitronslush som var så sterk at jeg bare klarte å drikke av litt på toppen før jeg fant en fontene og fylte etter med vann. Innså at jeg hadde sett og besøkt mesteparten av severdighetene i guideboken uten å i det hele tatt tenke over det. Det var litt kult. På tide å gå innom hotellet en tur og slappe litt av i bena. Solbrent ja! Skulle ta turen opp til kjøpesenteret fra i går for å kjøpe et par bygaver til, og kjøpte aloe vera gel for skuldrene. Den var virkelig ikke noe bra, så jeg måtte innom enda et  apotek og kjøpe en form for after-sun. Den var bedre. Satt resten av kvelden inne på hotellrommet og ville ikke gå ut så noen så hvor selvlysende rød jeg var. Spiste litt mer av pizzaen fra i går til middag.

Våknet opp og fortsatte og smøre mine røde skuldre. Gikk ut til nærmeste bakeri for å spise frokost. Spiste en pain au chocolat og en baguette og drakk kakao og fersk appelsinjuice. Det var veldig nuftig at det ble servert helt fersk appelsinjuice alle plassene hvor jeg drakk det.

Gikk tilbake til hotellet og pakket sammen tingene mine. Sjekket ut og fant bussholdeplassen for å komme meg til flyplassen. Hadde fått beskjed på hotellet at jeg måtte passe på så jeg gikk av bussen ved rett terminal. Den kom til å stoppe ved terminal 2 først, deretter terminal 1. Jeg skulle til T1. Det kom noen svenske damer på bussen et par stopp etter meg som hadde med seg €2 hver. Bussjåføren pekte på skiltet hvor det stod at det kostet €6, men damene så bare dumt på hverandre og sa “Jag fattan’te!” gjentatte ganger. Jeg sa til den ene at det kostet €6, da ble det greit. De hadde ikke fått den samme beskjeden som meg ved sitt hotell, for de gikk av ved T2. Alle utenlandsreiser var visst ved T1. Jaja, sånt som skjer. Postet de obligatoriske postkortene ved terminalen, og fant veien gjennom sikkerhetskontrollen, fikk til og med med meg flasken med after-sun  som var 250ml, enten er det slack sikkerhetskontroll, eller så mente de at jeg nok trengte den. Gikk rett til gaten da jeg kanskje var litt ute i siste liten. Noe som selvfølgelig ikke gjør noe så effektiv som jeg er når jeg reiser alene. Kom til gaten, fikk beskjed om at flyet vi skulle ta var forsinket fra Bergen, pga snø(!!!!!) Hva i alle dager? Er det en spøk? Det må det være. Kom meg trygt hjem og joda, der var det iskaldt og snø i luften. Velkommen hjem fra den franske rivieraen liksom…