Sverigetur
Det som skulle bli en fin avslappende road trip sammen, ble til et mareritt.
Vi skulle kjøre fra Bergen til Gøteborg sammen. Murphy’s law 1: Espen fikk tilbud om å jobbe i Oslo i to uker fra mandagen etter denne helgen, så vi må kjøre to biler fra Bergen til Oslo og en bil fra Oslo til Gøteborg, slik at bilen hans står klar til å jobbe der. Murphy’s law 2: Det tok sin tid å kjøre og da vi kom fram kl 03 på natten og var svært klar til å finne sengen, viste det seg at Espen hadde bestilt rom i juli, ikke til nå i mai. Vi måtte dermed ut med mer enn rommet kostet i juli i tillegg, bare for å ha en plass å sove. Morgenen etter insisterte jeg på at vi skulle be dem flytte over dagene fra juli til nå, slik at vi ikke måtte betale enda mer ekstra. Murphy’s law 3: Det var ikke mulig, da rommet var non-refundable. Vi pratet med Hotels.com, som vi bestilte gjennom og stod i resepsjonen til hotellet samtidig. Hotels.com sa at det var greit for dem, at det var opp til hotellet. Hotellet sa at det var greit for dem, at det var opp til Hotels.com. Vi ba dem prate sammen. De ringte hverandre og fikset opp. Men! Vi måtte betale mellomlegget, da rommet fortsatt var dyrere i mai enn i juli.
La alt av vonde tanker bak oss og kjørte inn til byen for å møte Black Badger. Han skulle lage ringene våre til bryllupet. Det ble en koselig stund med nerdesamtaler og god stemning. Vi bestemte oss for hvilke ringer vi ønsket. Det ble til slutt et kompromiss. Jeg fikk de ringene jeg ville ha, og Espen fikk den fargen han ville ha. Deretter kjørte vi ned til Ullared for å handle, når vi allikevel hadde med oss stor bil til Sverige. Ullared var mye mindre enn jeg trodde det skulle være. Alle prater om hvor enormt stor butikk dette var. Not so much. Men vi handlet varer for over 3K allikevel. Bukser til Espen som er nesten tom for bukser. Slips. Kjole til meg. Ting. Godis. Mye stasj. Kjørte opp igjen til hotellet og tok kveld.
Dagen etter hadde vi ingen planer, så vi tenkte vi kunne dra innom byen og gå på museum. Vi kjørte inn til Gøteborg og fant Universeum hvor vi vandret rundt i et par timer, før vi spiste lunch på en lokal restaurant. Get ready for the big one. Murphy’s law 4: Vi kommer tilbake til bilen etter lunch. Espen påpeker at jeg har glemt å låse bilen. Jeg protesterer hardt fordi jeg vet med 100% sikkerhet at jeg låste bilen. Jeg sier dette mens jeg går framover til passasjersiden for å sette meg inn, og så ser jeg den knuste ruten på førersiden. Det er den minste ruten på hele bilen. Jeg blir helt paff. Vi åpner alle dører og bagasjerommet og ser at alt vi har handlet på Ullared er stjålet. 3K kroner med ting. Så kommer vi på… Kamerabag’en til Espen lå under alt. Med alle kameraene våre. Med alle 17. mai-bildene våre. (Etter å ha regnet ut verdien i forsikringssaken, mistet vi verdier for over 80K.) Ettermiddagen blir på grunn av dette tilbragt i telefon med forsikringsselskap, hos politiet i Gøteborg og sittende med blyant og papir og prøve å notere ned alt vi har mistet. Hell i uhell, hadde jeg kvitteringen fra Ullared i vesken min, istedet for å ha den liggende i posen, som jeg bruker. Anmeldelsen levert og signert. Utslitt av dagen. Drar tilbake til hotellet.
Søndagen skal vi kjøre hjem. Vi kjører innom Black Badger og henter ringene. De er nydelige! Akkurat slik som vi ønsket. Ikke for tykke og oppmerksomhetssyke, men akkurat passe. De lyser nydelig i mørket! Etter en prat med lageren av disse fantastiske ringene snur vi nesen hjemover. Vi kjører sammen opp til Oslo, hvor Espen slippes av og jeg kjører fra Oslo til Bergen alene. Bare som kirsebæret på toppen av iskremen denne helgen har vært; min forlover ringer meg på vei hjem, og Murphy’s law 5: forteller at hun ikke kommer ned til Bergen til utdrikningslaget mitt.
Vi fikk hentet ringene, som var det viktigste, men vi stod igjen uten kamera. Vi får ikke dokumentert bryllupsplanleggingen videre som vi ønsker, ikke bryllupsreisen, ikke en gang Comic-Con. En trist dag.
Edit: Politianmeldelsen ble henlagt, uten noe mer. Forsikringsselskapet mener det er vår feil at kameraene ble stjålet, så vi får ikke noe igjen heller.