Coronakroppen 2020 – uke 2

Medvind i seilene på mandag!

Fortsatt litt frustrert over å bare gå opp og opp i vekt. Kjøpte den nye vekten forrige onsdag. Veide meg første gang på torsdag. Sett bort fra at jeg “gikk opp” i vekt bare av å bytte til den nye badevekten, som er demotiverende nok, selv om det egentlig ikke er en økning, så har jeg i tillegg gått opp i vekt nesten hver eneste dag siden. Jeg spiser det samme som jeg har gjort hele veien, med unntak av ett syns-synd-på-meg-selv måltid med sushi på tirsdagen, så jeg skjønner ikke helt hva som skjer. Jeg føler meg ganske mislykket. Det er så rart å se tilbake på ting. De dagene jeg føler meg mest mislykket føles aller lengst. De dagene jeg føler meg bra og gjør gøye ting, suser forbi. Men når jeg ser tilbake på de dagene etterpå, så er det de gode dagene som har ‘lengst’ minne, og de dagene jeg følte meg mislykket har jeg nesten glemt. Jeg må prøve å huske på det når jeg ikke føler meg så flink.

Jeg har søkt litt på det store internettet. Jeg er visst ikke den første som har søkt på “weight gain starting training”. Det kan virke som det er vanlig å gå opp i vekt når man starter et nytt ‘treningsregime’. De vanligste årsakene jeg fant er 1) At man drikker mer når man trener mer og at det dermed kan være mer vann i kroppen, 2) At man bygger muskler og at de veier litt, 3) At kroppen holder mer fast på energien når man øker treningen fordi den trenger det. Dette er ikke noe jeg har spurt legen min om, så jeg skal ikke påstå det for sikkert, men uansett så er det greit å vite at jeg ikke er alene og at det er vanlig. Og det hjelper på motivasjonen til å fortsette. Jeg har tenkt hva er vitsen med å gå over fjellet hjem fra jobb om jeg ikke går ned i vekt en gang. Men hvis jeg i det minste blir i bedre form og får litt muskler under alt fettet, så er jeg litt fornøyd.

Legetime over telefon – det var nytt. Det er ganske spesielle tider, og vi må alle gjøre litt uvanlige ting for tiden. Jeg fortalte legen min at jeg hadde kjøpt meg en egen badevekt, at jeg veide meg daglig, og at jeg bare hadde gått opp i vekt siden jeg kjøpte den. Han svar var at jeg måtte kutte ut å veie meg hver dag. Det meste jeg får veie meg er annenhver uke. Min kompromissløsning er at jeg kan veie meg hver dag, men bare se på tallene annenhver uke. Siden vekten registrerer alt automatisk inn på mobilen min. Det gir mening å ikke se på tallene så mye. Jeg har latt tallene på vekten om morgenen styre hvordan jeg føler meg den dagen. Og når jeg nå har gått opp i vekt de fleste dagene, så har ikke det gjort noe positivt for humøret mitt. Legen mente også at det kunne være muskler involvert i vektøkningen, så jeg skulle ikke bekymre meg for det. Så lenge tallene en gang per måned går noe som helst i riktig retning skulle jeg si meg fornøyd. Som er en god måte å se det på. Ny legetime om ca. en måned. Kanskje over telefon, kanskje på kontoret hans. Vi får se hva corona-verden bringer. Legen sendte meg melding etter legetimen med alle tallene han hadde registrert. Alle tallene jeg ikke har hatt lyst å vite. Nå i ettertid er det bra tall å se på, for nå sier de ikke hvor stor jeg er, men heller hvor mye jeg har gått ned. Det ser ut til ca. 7 kg per nå. Siden oktober i fjor. For utålmodige meg er det ikke helt raskt nok, men det er bedre enn å gå opp.

Det ble veldig mye vekt-greier. La oss fokusere på det som skal føre til Corona-kroppen 2020. Fjellturene.

Mandagen var det nydelig vær og medvind. Helt herlig å gå! Tar gjerne flere sånne dager. Selvfølgelig folk overalt, som det alltid er når det først kommer en finværsdag i Bergen. Ingen som har fått med seg at vi skal holde oss hjemme. Alle har fått det med seg på regnværsdagene. Merkelig det. Brukte mye mindre tid på turen enn begge dagene forrige uke. Så lenge jeg ikke bruker over 2,5 timer så er jeg egentlig fornøyd.

På onsdag var det ikke vær til å ta bilder. Det regnet så mye at jeg trodde jeg skulle drukne på veien over. Jeg var helt gjennomvåt. Klærne mine hadde fått mørkere farger fordi alt var så vått. Jeg vridde sokkene mine i gangen og laget en stor dam. Det var veldig lurt, syns du ikke? Men aldri så ille at det ikke er godt for noe. Det er lenge siden det har vært så godt å ta en dusj. En varm dusj. Og bli helt tørr etterpå.

Vi har ikke hatt minstemann hjemme siden skolene ble stengt, så vi fant ut at nå når karantenen til svigermor er over, så kan vi ha han hjemme i helgen. Til tross for regnværet (ikke så ille som onsdag, men mer regn enn det som var meldt) ble han kjørt bort til der jeg jobber da jeg var ferdig på jobb, og vi gikk over sammen. Møtte på eldstemann som vanlig, og han visste ikke at vi var to som kom og møtte ham. Festlig overraskelse!

Mandag:

Onsdag:

Fredag: