Murphy’s Flyttehelg
Denne helgen har vi forsøkt å flytte oss ferdig. Det var lettere sagt enn gjort. Vi spurte folk vi kjenner om de hadde mulighet til å hjelpe oss med å bære esker, og det var flere som meldte seg. Vi ble fem stykker på selve flyttedagen. Men historien starter før det, så la oss gå ca. et døgn tilbake, til fredagen. Guttene ble levert til sin mor uten problemer, Espen hadde fått lånt seg stor bil fra jobben og vi skulle starte å kjøre flyttelass. Den bilen Espen egentlig hadde fått låne var levert tilbake til leasingfirmaet, så den var ikke lenger tilgjengelig, men de hadde en litt mindre bil han kunne låne. Det var greit.
Vi måtte en snartur innom IKEA før vi kunne begynne på det vi skulle. Som de fleste vet, det er ingenting som heter en “snartur på IKEA”. Vi møtte Espens mor på restauranten der og spiste middag, hun møtte noen hun kjente og slo av en prat, vi spiste is til dessert, vi satt og pratet om løst og fast og slappet litt av, så ruslet vi litt rundt. Vi startet med å se på sofa, det trenger man i et hus. Vi har egentlig funnet den vi vil ha, men vi var litt usikre ennå på farge og hvilket hjørne vi ville ha og slike viktige ting. Vi spurte IKEAmannen som var der om hjelp og det tok ikke så veldig lang tid før vi hadde bestemt oss. Sofaen vi vil ha er bestillingsvare. Det betyr at vi må betale for den med en gang, men at den kommer om kanskje en måned, kanskje mer, og må hentes på Nesttun. Vi konkluderte med at vi heller ville betale for en seng som vi kunne ta med oss hjem med en gang og sette sammen og sove i allerede natten etter, så vi satte sofaen på vent så lenge. Vi visste forsåvidt også hvilken seng vi ville ha, men den var litt i dyreste laget for oss. Vi fant en ny IKEAmann og spurte hvordan vi kunne gjøre sengen litt billigere. Han forklarte fram og tilbake om pusteevner til madrasser og overmadrasser, vi latet som vi fulgte med mens vi så på prislappene bak ryggen hans. Vi klarte å spare 5000,- til slutt på å bytte ut litt deler. Veldig fornøyd med den. Bjørg var så snill at hun kjøpte et kjempefint stuebord og matchende speil til å henge på veggen til oss. Klokken rett over stengetid kom vi oss endelig til kassen og skulle betale. Tusenlappene fløy med vinden og det gjorde vondt i bankkontoen, men vi hadde nå i alle fall seng. Deler av sengen måtte vi hente ut på vareutleveringen, så vi trillet oss bort dit med kvitteringen i hånden. Unnskyldte meg for at vi kom så sent, de har tross alt bare arbeidstid til kl. 22:00 de og, og den nærmet seg med stormskritt halv elleve. Spurte om det var mulig å leie en henger av dem, selv om det var så sent. De svarte at de ikke brukte å leie ut hengere over natten. Espen som alltid er optimisten selv mente vi skulle få alt inn i bilen, så dette skulle gå helt fint. Ut kom trallen… Espen begynte å revurdere om vi kom til å få alt inn i bilen. Særlig med tanke på at dette var bare en av tre traller vi skulle ha med oss, siden Bjørg også hadde kjøpt ting til oss og vi hadde hentet ut deler selv, før kassene. Jeg tok en #IKEAselfie for å vise hvor høyt denne trallen tårnet over meg mens jeg trillet den bortover til heisen:
Alt håp var ute. Til den ene IKEAmannen sa til oss at vi skulle, som et unntak, få låne en henger av dem over natten, så lenge vi kom tilbake med den med en gang klokken ble 10:00 dagen etter. Vi lovet dyrt og hellig at vi skulle returnere hengeren til rett tid og takket og bukket for at de hadde reddet hjemturen. Trallene ble kjørt ut til hengerparkeringen og vi lastet inn. Den ble helt full. Vi trengte ikke noe sikring, alt sikret seg selv. Espen rygget bak bilen for å feste på hengeren – – – og fant ut at han ikke hadde hengerfeste. Dette var det ingen av oss som hadde sjekket på forhånd, vi hadde bare antatt at alle Eltel varebiler hadde hengerfeste. Ny plan. Espen kjørte opp til jobben sin og byttet lånebilen med sin egen bil, kjørte tilbake til IKEA, hvor jeg satt ved hengeren og frøs og vi festet den på og kjørte hjem.
Vi har kjørt noen lass til det nye huset de siste dagene så vi visste at det kom til å bli tungt å få alt dette i hus og siden vi hadde hengeren og det var veldig mørkt ute turte vi ikke kjøre den helt opp, så vi måtte bære alt opp bakken i tillegg. For de av dere som ikke vet hvordan det ser ut utenfor her, bare kom på besøk, så skal dere få se. Vi har funnet opp en ny treningsform; TVbenkbæring. Alt måtte bæres opp bakken, opp trappen og opp en etasje, enten ute og så inn via verandaen, eller inne forbi esker og kasser og tårn av ting. Tingene ble dandert utover stuegulvet og pakket ut av emballasjene sine og deretter båret opp enda en etasje opp til soverommet. Byggmester Espen stod på til siste slutt og fikk sengen vår opp og i brukbar stand.
Da alt var koblet sammen og skrudd sammen og hektet sammen følte vi for en dusj. Det kunne jo ikke bare være så enkelt, kunne det det? Vannlekkasje på badet. Badet oppe settes nå i sånn halvveis karantene til vi har råd til å pusse opp der. Vannet ble tørket opp og det ble satt en bolle under vasken og vi falt rett i seng begge to. Til vanlig kan det være vi hopper i seng, men det er for tiden lite energi igjen i oss når kroppene endelig tillates å røre madrassen for kvelden.
Lørdag!
Vi hadde avtale om å hente hjelperne våre kl. 10:30. Alt for lite søvn, men sånn er livet noen ganger. Vi trillet oss trøtt til IKEA for å levere hengeren vi fikk låne i natt, for ja, det var jo faktisk natt innen vi kom oss fra IKEA og kjørte hver vår bil videre; jeg til sentrum for å hente Tina og Benedicte, og Espen dro for å hente Trond Helge. Vi møttes ute på Søreide og bare begynte å bære ut alt som var. Solen skinte og det var ingen tegn til dårlig vær, så alt ble satt ut på plenen utenfor leiligheten. Vi fylte det vi klarte i den litt-mindre-enn-planlagte bilen vi hadde med oss og min bil. Resten ble stående og vi konkluderte med at vi var nødt til å leie en henger for å få med oss resten på neste tur. So far so good. Vi kom hjem og jeg rygget meg opp mot huset. På vei opp de siste meterne (det er bratt der) kvalte jeg bilen. Den ville ikke starte igjen. Ikke sjans. Jeg trillet den ned og ringte storesøsteren min. Hun rådet meg til å vente litt og prøve på nytt og hvis det ikke hjalp, ring pappa. Vi ventet, prøvde på nytt og ringte pappa. Han hadde litt flere tips og triks, men til tross for at min kunnskap om biler sikkert doblet seg under den samtalen, hjalp det ikke å få igang bilen. Plutselig åpnet himmelen seg og det tok til å hølje(!) ned. Jeg fikk en sms fra huseierne på Søreide at det regnet, de hadde satt tingene mine under tak, men de så dem ikke før det hadde regnet en stund allerede. Tanken min gikk fra bilen til keyboardet (musikk, ikke PC) og tilbake til bilen igjen. Espen og Trond Helge kjørte til Åsane og hentet backupbil så vi kunne bli ferdige med flyttelass i alle fall og vi kjørte og leide henger med en gang den kom. Siden vi hadde brukt ganske lang tid allerede måtte vi sette av en hjelper på vei ut til Søreide, runde 2. Våte møbler og en madrass som nå har blitt omdøpt til “den store svampen” og alt annet vi fant og fikk plass til ble lempet inn i hengeren og vi tok ellers med det vi fikk plass til i lånebilen til Espen. På tur tilbake hjem denne runden tok guttene med pizza og vi spiste middag og pratet og koste oss en liten stund, det var veldig godt å slappe av i noen minutter. Noen så plutselig på klokken og innså at vi ikke hadde så god tid, vi måtte rett og slett bare kjøre og sette av resten av hjelperne før vi dro til Åsane for å ta siste lass derfra. Dette var det lasset jeg hadde gruet meg mest til, og grunnen til at vi hadde hjelpere, men vi har da klart å flytte på det rack-skapet tidligere, hvorfor skulle vi ikke klare det nå? Med litt om og men fikk vi med oss begge rack’ene og alt som var igjen i garasjen til svigerfar av våre ting. Det må man da kunne kalle vellykket. Hjem igjen og tømme henger og kjøre den tilbake til Statoil som lånte oss den.
Flyttehelgen vår var ikke over bare fordi ting var kommet i hus. Vi ville jo helst få rommene til guttene på plass før de kom hjem igjen. Bare å sette i gang. Det er overraskende lett å skru sammen en IKEA 4×4 hylleting. Og de er jo veldig enkle å sortere i. Liker dem! Hyllene på plass, sengene på plass, satt inn noen av lagringsboksene og esker med klær som de skal få legge på plass selv og pulten til Even er demontert, båret ned og remontert på rommet hans (med en litt for liten stol foreløpig). Jeg føler at ord som “foreløpig” og “midlertidig” blir ofte brukt i hjemmet for tiden. Men det er vel en del av det å flytte.
